Filmanalyse av ”Pitbullterje”
Charlotte, Lars Christoffer og Martine

Navn: Pitbullterje

Sjanger: Komedie/dramakomedie

Regi: Terje Fröhlich

Foto: Trond Høines

Manus: Endre Lund Eriksen

Skuespillere: Petrus A. Christensen, Jørgen Foss, Atle Antonsen, Kristin Skogheim

Lengde: 1 t. 25 min.

Distribusjon: Scanbox

Handlingsforløp i filmen;

Jim bor hjemme hos moren, som har angst og ikke tør å gå ut. Jim har to kompiser som er av de kuleste på skolen, men de oppfører seg dårlig mot Jim. Litt ut i filmen får de en ny gutt i klassen – Terje. Han er stor, og de tøffe guttene begynner med å mobbe han. Terje vil bli kalt pitbullterje, og truer med at han har en pitbull som kan drepe. Terje krever at Jim og Terje skal være bestevenner, men Jim får ikke lov av de kule vennene. Dette skaper problemer for Jim, for han vet ikke hvem av vennene han skal velge. Gjennom hele filmen virker det som om Jim har bestemt seg for å velge de kule vennene, men på slutten av filmen velger han Terje som bestevenn, og de støtter hverandre slik som venner skal gjøre.

Jim bruker mye tid i garasjen hjemme, der han leker med playmo. De kule guttene bestemmer seg for å ha fest i garasjen til Jim like før jul. Her er alle, unntatt Terje. Før Terje kommer avslører Jim ovenfor de andre at Terje ikke har noen pitbull, og når Terje kommer og oppdager det blir Terje sint, og ødelegger alt han ser i nærheten.

Det er Jim som sørger for å kjøpe røyk og øl til guttene, og her blir han nok satt utfor et lite press. Men han klarer alltid å gjøre det, fordi han bruker lappen fra moren sin. Filmen setter også fokus på alkoholmisbruk (faren til Terje) og angst (moren til Jim).

Parallellhistorie:

Moren ser månelandingen om og om igjen, og hun og Jim snakker i walkie-talkie på engelsk og bruker kodenavn. Under månelandingen var Armstrong og Aldrin helt alene, og de var fullstendig avhengige av hverandre. Moren til Jim føler kanskje at hun og Jim har det på samme måte, og slik blir det en parallellhistorie gjennom hele filmen.

Dramaturgi og anslag

I anslaget blir vi introdusert for Jims fantasiverden, som foregår i en ”playmoverden”. Skuespillerne og rollene blir presentert, og Jim står smilende over ”playmobyen” sin. Så kommer et klipp filmet i virkeligheten, og i et nærbilde ser vi at ansiktet til Jim blir presset ned i snøen av Kurt. Det får oss til å tro at et av temaene i filmen er mobbing. Filmen skaper sympati for Jim slik at vi som seere får medfølelse fordi han har det vondt.

Opptrappingen starter når Terje begynner i klassen til Jim. Jim må ta et valg som vil prege ham resten av filmen, frem til vendepunktet. Overfor gjengen later Jim som om han ikke liker Terje, men når han kommer hjem sitter de to og leker med playmo. Terje tvinger Jim til at de skal være bestevenner, og vendepunktet kommer da Kurt vil ha Jim til å kaste en pose med bæsj på julenissen. Julenissen er faren til Terje, og derfor nekter Jim. Da vil Kurt kaste posen selv, men Jim stanser ham fra å gjøre det. Nå har Jim valgt side, og det er ingen vei tilbake – dette kan vi se at er point of no return.

I siste del, løsningen, sørger Terje for at ingen mobber Jim. Når Kurt skal slippe en flammefis i ansiktet på Jim, kommer Terje inn og redder ham. Jentene og Roger vender Kurt ryggen, og Jim får tilslutt sitt etterlengtede kyss av Kari.Alle konfliktene løser seg mot slutten av filmen. Faren til Terje, kommer edru på besøk til Jim og moren, Jim blir ikke lenger mobbet, og moren til Jim tør endelig å gå ut av huset. Filmen avslutter med at hun sitter og snakker med faren til Terje i garasjen.

Innledning, hoveddel og avslutning

Filmen er delt i tre deler; innledning, hoveddel og avslutning.

Innledningen er delen der vi blir kjent med Jim, Roger, Kurt og Terje, og jentene i klassen. Vi blir kjent med miljøet de bor i, og ser litt hvordan de har det. Vi ser litt til moren til Jim, men blir ikke ordentlig kjent med henne i innledningen.

Hoveddelen er her alle konfliktene kommer opp. Jim blir mobbet av de samme guttene som ønsker å ha fest hjemme hos han. Jim har et vanskelig valg med hvem som skal være vennene hans, og moren til Jim tør ikke gå ut av huset. Det er juleavslutning på skolen, og vi blir kjent med faren til Terje som er julenisse. Terje forteller Jim at han ikke har noen pitbull hjemme, selv om han sier han er pitbullTerje.

Avslutningen begynner på festen i garasjen til Jim. Her starter løsningen på konfliktene som er oppstått. Terje er ikke der, men kommer etter hvert. Han blir sint fordi han ikke fikk være der fra starten. Jim avslører for alle de andre at Terje ikke har noen pitbull, og venneproblemene begynner å løse seg. Jim velger Terje som venn, og de støtter hverandre. På slutten ser vi også at Kari kysser Jim, noe som viser at alt gikk bra for Jim til slutt også. Moren tør å gå ut –noe som har vært et spenningsmoment hele filmen.

Kameravinkling og virkemidler

Mange scener åpner med ultratotale bildeutsnitt. Det blir brukt for å presentere stedet og miljøet filmen skjer i. Det er også en del nærbilder i filmen, som blir brukt for å komme nærmere inn på personene. Det er ikke så mye tilting som blir brukt i filmen, men det er noe.

Når moren overvinner sin største frykt og går ut døren, blir fargene i filmen gjengitt av et blåskjær. Her blir moren også filmet i froskeperspektiv slik at vi lettere skal forstå hvor stort dette er for både moren og Jim. Det blir som regel filmet i normal perspektiv, men når det er voksne som snakker med barn endrer perspektivet seg etter hvem som snakker til hvem. Bildeutsnittet bestod stort sett av totalbilde, halvtotalbilde og nærbilde.

Bildeutsnittene som dominerer er hele kroppen eller fra livet og opp.Det er mye bruk av nærbilder - som for eksempel når Terje spiser pepperkaker, og for å vise Playmo landsbyen som Jim har laget. Eksempler på bruk av det ultratotale utsnitt, er når de er ved Mjøsa, og hele landskapet blir filmet. Bildet viser både Jim og Terje klart, så vi ser godt hvor liten Jim er i forhold til Terje.

Kamerabevegelse blir brukt for å fremheve forskjellige uttrykk og følelser i ulike situasjoner. For eksempel for å se at Jim er lei seg zoomer kameraet inn, og vi vil få mer sympati for han fordi vi føler at vi kommer nærmere inn på han. Vi ser følelsene fra nærmere hold.De stressende situasjonene kommer fram ved kjapp kamerabevegelse eller rask klipping, som for eksempel der Terje følger etter Jim på brua. Hovedsakelig er kameraet rolig og vanlig håndholdt. Med annerledes kamerabruk får vi oversikt. Det er lite bruk av panorering, men det er brukt der de ønsker å få med alt - for eksempel i starten hvor de filmer supermarkedet for å få fram at det er jul.

Det er normalperspektiv som dominerer i filmen. Det er også en del i under og overvinkling i filmen. Det er undervinkling når de filmer Terje for å få han til å virke mye større enn de andre. Terje virker skumlere og merskremmende når de filmer han på denne måten. For eksempel når Terje kommerinn i klasserommet for første gang, bruker de undervinkling og Terje serenorm ut.

Når de filmer Jim, bruker de overvinkling. Overvinklingen får Jim til å seveldig liten ut. Filmen begynner med overvinkling når de filmer Jimsom sitter på kne på bakken og undervinkling når de filmer Kurt som står overhan med rumpa vendt mot ansiktet til Jim. Dette får Jim til å virke liten og Kurt til å virkestørre enn det han egentlig er, og man får også ett inntrykk av at Kurt harmye makt og er den kule på skolen.

Klipping/ kryssklipping er blandt annet brukt til å bytte mellom den virkelige verdenen og Jim’s playmoverden.

Det er også en forskjell i fargebruken i filmen: I den virkelige verden er fargene blasse og ”kjedelige”. I Jim’s playmoverden er fargene klarere og sterkere. Dette er kanskje for å symbolisere at playmoverden er fristed for Jim, der han kan være seg selv og ha det bra.

Lydbruk
Musikken som ble brukt i filmen er godt gjennomtenkt, og har en sammenheng med scene som vises.

”Have Yourself A Merry Little Christmas” - Mel Tormé

“White Christmas” - The Drifters
(også brukt i Hjemme alene 1)

”Jingel Bell Rock” - Bobby Helms

”Et Juleevangelium” - Klovner i Kamp

I siste scene i filmen synger de setningen ”From now on all our troubles will be out of sight” fra sangen “Have yourself a merry little Christmas”.

Det ble også brukt mye klassisk amerikansk filmmusikk som Kåre Christoffer Vesterheim hadde komponert. Den skal gi en positiv følelse.

Reallyden
Lyden som er naturlig i filmen. Vi hører stemmene, kjelke som sklir på snøen – noe blir forsterket for å skape dramatikk.

Effektlyd:

I filmen er det brukt noe effektlyd, for eksempel lyden av flammer som gnistrer, promp, hest, bil, hund og pistol. Meste av effektlydene ble brukt i playmo scenene.

Rollen til playmo i filmen

Det er mye bruk av playmo i filmen – Jim leker med det, og har sitt eget ”playmo-verksted” i garasjen. Han tør ikke å innrømme ovenfor de kule vennene sine at han leker med playmo. Jeg tror playmo er brukt så mye som det er i filmen, for å få frem drømmene til Jim. Alle playmo scenene er drømmesituasjoner, og slik Jim ønsker at det skal være.

Playmo figurene er nok også brukt for å få frem at Jim kan være barn i garasjen, selv om han må oppføre seg litt mer voksen andre steder – for eksempel hjemme hos moren, der han har en rolle som gjør at han må passe på moren sin.

Sjanger

Sjangeren i filmen er komedie. Det er ment som en morsom film, med et godt budskap – i hovedsak til ungdom/barn.